Den stille bruken er allerede der
Selgeren får hjelp til tilbudsteksten. Økonomimedarbeideren limer inn et regneark for å få forklart et avvik. Lederen lar en samtalerobot skrive utkast til en vanskelig e-post. Ingen av dem har vond vilje, verktøyene er gode og ligger et søk unna. Problemet er ikke bruken. Problemet er at den skjer på private kontoer, uten avtaler, og av og til med data som aldri skulle vært delt. Forbyr du alt, flytter bruken seg bare lenger inn i skyggen. Den eneste holdbare veien er å gi folk et godkjent verktøy og noen få regler som er lette å huske.
Dette skal aldri limes inn
Gratisversjonene av de store AI-verktøyene kan bruke det du skriver inn til å forbedre modellene, med mindre du aktivt skrur det av. Innholdet lagres gjerne utenfor Europa, og bedriften har ingen avtale som regulerer noe av det. Derfor gjelder en kort liste uansett hvor nyttig verktøyet er:
- Personopplysninger om kunder og ansatte: navn koblet til sak, fødselsnummer, helse, lønn og personalsaker.
- Forretningshemmeligheter: priskalkyler, kontrakter, strategidokumenter og tilbud under arbeid.
- Alt dere har taushetsplikt om, enten den følger av lov eller av avtale med kunde.
- Tilgangsnøkler, passord og kildekode som inneholder hemmeligheter.
Å lime kundedata inn i et gratisverktøy er en behandling av personopplysninger uten avtale og uten kontroll. Det er et brudd på personvernreglene lenge før AI-forordningen i det hele tatt blir relevant.