Noen ganger krever loven det. Oftere er det bare god forretning. Her er skillet, så dere slipper å gjette.
Tre situasjoner krever åpenhet: samtaleroboter, KI-innhold som kan forveksles med virkelighet, og KI som behandler personopplysninger. Vanlig intern bruk, der et menneske bearbeider og står for resultatet, krever ingen merking.
Kravene kommer fra to kanter. KI-forordningen krever at folk skal vite når de samtaler med en maskin, og at innhold som kan villede, for eksempel kunstige bilder av virkelige personer eller hendelser, merkes tydelig. GDPR krever at bruk av KI på personopplysninger beskrives i personvernerklæringen, i klart språk. Utover dette finnes det ikke noe generelt påbud om å rope ut at KI var involvert i arbeidet.
«Ville kunden følt seg lurt om de fikk vite det etterpå? Da sier dere det med en gang.»
Tommelregelen som dekker både lovkravene og alt loven ikke rakk å tenke på.Tillit er vanskelig å bygge og lett å miste. En kunde som oppdager en umerket robot, tilgir det sjelden, mens en ærlig merket robot som fungerer godt, faktisk styrker inntrykket av en moderne bedrift. Åpenhet er derfor ikke en kostnad, det er en konkurransefordel som er gratis. Hvordan en ærlig kundeserviceagent settes opp i praksis, viser vi i svaret om KI i kundeservice, og hele regelverksbildet finner dere i svaret om KI-forordningen i praksis.
Når vi bygger AI-agenter for kunder, er åpenheten en del av designet fra første dag, og i AI-strategien setter vi ord på hvor bedriften skal være åpen utover lovkravet.
Vi hjelper dere med en åpenhetslinje som holder juridisk og bygger tillit. Første samtale er uforpliktende.