Tidstyvene
En produksjonsbedrift med tjueto ansatte. Ordrer tastes inn to ganger, først i innboksen og så i økonomisystemet. De samme spørsmålene besvares på e-post hver eneste dag, og månedsrapporten settes sammen for hånd fra fire forskjellige systemer. Ingen har gjort noe galt. Det har bare blitt sånn over tid, og alle er for opptatt til å gjøre noe med det.
Kartleggingen
Reisen starter ikke med teknologi, men med to dager på innsiden av bedriften. Vi følger folkene som faktisk gjør jobben og noterer hvor tiden går, ikke hvor alle tror den går. Den endelige lista er kort: tre oppgaver spiser mest tid, og to av dem kan en maskin ta over uten at kvaliteten faller. Den tredje krever skjønn og blir stående hos menneskene.
Den første piloten
Vi bygger den minste løsningen som kan bevise noe: et system som leser innkommende ordrer og legger dem rett i økonomisystemet. Målepunktene avtales før byggingen starter, slik at ingen kan flytte målstreken underveis. I tre uker kjører piloten på ekte ordrer, med et menneske som ser over og godkjenner hvert forslag før det slippes gjennom.
Målingen
Etter fire uker teller vi. Registreringen som tok et kvarter per ordre, tar nå under ett minutt. Rundt nitti timer i måneden er frigjort, og det er færre feil enn før, fordi maskinen aldri blir trøtt en fredag ettermiddag. Først nå, med tallene på bordet, bestemmer ledelsen seg for å gå videre til neste oppgave på lista.
Hverdagen etterpå
Noen måneder senere snakker ingen i bedriften om kunstig intelligens lenger. Løsningen går stille i bakgrunnen, innboksen er håndterlig, og folkene bruker dagen på kunder og fag i stedet for tasting. Neste tidstyv står allerede for tur, og denne gangen vet bedriften nøyaktig hvordan den skal tas.