De første ukene etter tilpasning avgjør om høreapparatet blir brukt. Automatisk oppfølging i akkurat de ukene gir flere justeringstimer i boka, mer fornøyde brukere og færre apparater som blir liggende.
Alle i bransjen kjenner mønsteret: brukeren drar hjem med nytt apparat, plages litt av egen stemme eller lyden i kantina, legger apparatet i skuffen og kommer aldri tilbake til justering. Ikke fordi klinikken ikke bryr seg, men fordi ingen har tid til å ringe alle i uke to, uke fire og uke seks. Det er nøyaktig den jobben en maskin aldri glemmer.
Hver bruker får tilpassede meldinger gjennom tilvenningsperioden: hvordan går det, her er et tips mot plugget følelse, vil du ha en justeringstime? Svarer noen at det skurrer, foreslås time med ett trykk, og audiografen ser hvem som trenger en telefon.
Etter tilpasningen leser audiografen inn noen setninger, og ut kommer et strukturert notat med utført tilpasning, innstillinger og plan for oppfølging, klart til godkjenning i journalsystemet. Kveldsbunken med notater forsvinner.
Brukere som skal inn til årskontroll, batteribytte eller utløp av stønadsperiode finnes og kalles inn automatisk. Kalenderen fylles av folk som faktisk skal inn, ikke av dem som tilfeldigvis ringte først.
En justeringstime er verdifull tre ganger. Brukeren får et apparat som faktisk fungerer i hverdagen. Klinikken får en time i boka som ellers ikke ville blitt booket. Og fornøyde brukere anbefaler klinikken videre, i en bransje der omdømme og gjenkjøp betyr alt.
Oppfølgingen bruker kanalene brukerne allerede har: tekstmelding og e-post, med språk tilpasset en målgruppe der mange er godt voksne. De som heller vil ringe, ringer. Systemet noterer det også.
Vi starter med oppfølgingsløpet for nye tilpasninger i seks uker og teller: hvor mange svarte, hvor mange booket justering, hvor mange kom tilbake.
Meldingene følger et løp audiografen har godkjent, og alt som ligner en klinisk vurdering går til fagperson. Journalnotater signeres alltid av behandler.
Pasientopplysninger behandles etter databehandleravtale og lagres i Europa. Ingenting går til åpne tjenester, og brukere kan når som helst melde seg av oppfølgingen.
Vil du se helheten først, start med en AI-strategi. Oppfølgingsløpet er klassisk automatisering, spørsmålssvar til brukere kan løses med AI-agenter, og kurs og opplæring gjør hele klinikken trygg på verktøyene.
Nei. Meldingene følger et løp audiografen på forhånd har godkjent, og alt som ligner en klinisk vurdering rutes til fagperson. Systemet minner om justeringstimer og gir praktiske tips, det vurderer aldri hørsel.
Ja, brukere kan når som helst melde seg av oppfølgingen, og de som heller vil ringe klinikken direkte, kan gjøre det som før.
Nei. AI-en strukturerer det audiografen leser inn muntlig til et forslag til journalnotat, men notatet signeres alltid av behandler før det er en del av journalen.
Opplysningene behandles etter databehandleravtale og lagres i Europa. Ingenting sendes til åpne AI-tjenester utenfor denne avtalen.
Vi går gjennom oppfølgingsrutinen deres og viser hvor løpet kan gå av seg selv. Første samtale koster ingenting.